Veøya - pilegrimen

Pilegrimen peker på en stjerne. 

Polarstjernen er ledestjernen i nord og kan tolkes som et symbol for pilegrimsmålet i nord:  Hellig Olav 

Han er fremstilt tradisjonelt med sin typiske vandrestav, veske og korte kappe.

Pilegrim kommer av det latinske ordet "peregrinus" og betyr fremmed, utenlandsk og har ingen religiøs betydning.

I middelalderen var de trygge i lag med slekt eller sambygdinger. Det var farlig å reise i andre land, for der hadde man ingen rettssikkerhet.

Kirken laget lover for å sikre tryggheten til de som dro ut på vandring.

Hvorfor gikk folk pilegrim?

Andre skulle innfri et løfte de hadde gitt i forbindelse med bønn om hjelp. Hjelpen hadde kommet, og vandringen ble en takkevandring.

Botspilegrimen er kanskje den mest kjente. Man kunne pålegges å gå pilegrim for på den måten å sone for ugjerninger som var begått..

Dessuten må vi anta at reiselysten og eventyrlysten bodde i mennesket dengang som i dag.

Utstyret: Kappe, Veske, Stav og Pass

Kappen
En grå eller brun kappe med krage. Den skulle beskytte mot vind og kulde, men også minne om "Kjærlighetens drakt" som hver pilegrim skulle bære.

Veska
Den skulle helst være liten, for en pilegrim skulle klare seg med lite. Det skulle heller ikke være noen lås på vesken, for en pilegrim skulle alltid være rede til både å gi og a imot..

Staven
Den var en god støtte under vandringen og en hjelp til å forsvare seg mot ville dyr. I overført betydning var staven et våpen mot det onde.

Passet
Alle pilegrimer måtte ha et pilegrimspass fra presten for å vise at de var ekte pilegrimer og ikke kjeltringer

Hvordan foregikk vandringen?

Helligsteder
De gikk fra det ene helligstedet til det andre, og de overnattet gjerne ved kloster. Kongen hadde påbudt folk å være gjestfrie mot pilegrimene.

Pilegrimene reiste i flokk. Det var økonomisk og praktisk. Det lå beskyttelse i å gå sammen. Fellesskapet måtte ta hensyn til de svakeste og skrøpeligste i gruppen.

De fleste gikk til fots. De rikeste dro langs kysten med båt (sjøleden).

Pilegrimsveiene ble kulturveier. En pilegrim mistet alltid noen fordommer og fikk gjerne flere nye visjoner

Nidarosdomen var pilegrimsreisens høydepunkt. De gikk gjerne flere ganger rundt kirken før de gikk inn. Det var en sterk fellesskapsopplevelse.

Pilegrimsmerke
Pilegrimene kjøpte gjerne med seg et bevis på at de hadde vært der. Flere steder er det funnet slike merker smeltet inn i kirkeklokkene på pilegrimens hjemsted. Pilegrimens apostel, Jakob, har kamskjellet som pilegrimsmerke. Flere kjøpte også med seg pilegrimskrukker med vann fra Olavskilden. I Romsdal er det funnet tre slike.

Etter pilegrimsreisen skulle pilegrimene videreføre de gode gjerningene.

Et studentarbeid våren2003.
Sidene er laget av Inga Grimsmo Andestad.                                                                                                 Ta gjerne kontakt:
Videreutdanning i IKT for lærere.Norsk Nettskole/Høgskolen i Volda                                                                                               (andestad)@online.no